Petters fagblogg

IKT har positiv effekt på læring

Jeg leste i bloggen til Jan-Arve Overland i dag en henvisning til en pressemelding fra Myndigheten för skolutveckling. Her vises det omfattende gjennomgang av bristisk forskning som viser at økt bruk av IKT bidrar til økt læring. Dette var spennede lesning og viser at når IKT blir et normalt innslag i klasserommet og i det pedagogiske arbeidet, er det klare tegn på positive effekter for læring og elevrs prestasjoner.

Lærings- og undervisningsstrategier i skolen

Det skal vel mye til for at de som på en eller annen måte er knyttet til utdanningssektoren i Norge ikke har hørt om PISA-undersøkelsene i en eller annen form. Det er kanskje ikke like kjent at det med midler fra Forskningsrådet ble igangsatt et "oppfølgingsprosjekt" kalt PISA+ med mål om å  "forfølge problematiske norske funn i den internasjonale PISA-undersøkelsen innenfor fagene naturfag, matematikk og lesing". I PISA-rapporten fra 2004 blir det pekt på at "læringstrykket" i norsk skole er for svakt. Norske elever møter i liten grad krav til innsats. Dette er i stor grad knyttet til læreren og hennes rolle som leder, samt hennes kompetanse og kunnskapsmessige forutsetninger.

Disse funnene har så forskergruppen i PISA+ fulgt opp gjennom å følge seks niendeklasser gjennom et år. Prosjektperioden er fra 2004 - 2007. Det er gjennomført videopptak av elevgrupper, lærere og hele klassen, samt intervjuer av elever og lærere. Prosjektet har metodisk lagt seg tett opp til "The Learner's Perspective Study".

Kirsti Klette og Svein Lie fra forskergruppen har lagt ut et kort notat på prosjektets hjemmeside, som jeg fant meget interessant. Notatet er datert 2006 og har tittelen "Sentrale funn". I de klassene de har observert er det mye elevaktivitet, men mange situasjoner synes å mangle "fokus og retning og ikke minst lærerens aktive og systematiske introduksjon og oppsummering av aktiviteten". Det var ofte et fragmentert forhold mellom læringsaktivitet og læringsmål, og det var får faglige elevdialoger i naturfag og matematikk.  Det metakognitive perspektivet ved læring (hva har jeg lært nå?, hva er det jeg ikke forstår? ol) er lite framtredende i de observasjonene forskerne har gjort. Videre pekes det på at systematisk bruk av medelever som læringsressurs og medspillere for læringssituasjoner var en sjeldenhet. Lærernes veiledningskompetanse varierte veldig, fra de som hadde fokus på emosjonell støtte og motivasjon i sin veiledning til de som la vekt på faglige anvisninger og kommentarer. Felles for alle var at de i liten grad fokuserte på metakognitive aktiviteter for problemløsning.

Forskerne har også vært opptatt av bruk av arbeidsplaner for elevene. Disse angir mål og oppgaver, med krav til innleveringer ol. Forskerne har observert at arbeidsplaner gir muligheter for varierte og delvis tilpassede arbeidsoppgaver. Men de peker på noen betenkelige sider, som at bruk av arbeidsplaner lett fører til aktivitetsorientering (fokus på å løse oppgaver) i motsetning til læringsorientering (fokus på læringsmål). Det blir lite systematisk oppfølging av elevens arbeid og elevens faglige forståelse blir lett et anliggende mellom elev, lære(bok)tekst og arbeidsplanen, der læreren ofte spiller en perifer rolle.

Jeg synes dette var meget interessant lesing med tanke på Kunnskapsløftet og denne planens fokus på individet og læring. I norsk skole snakker man nå om IUP - at hver elev skal ha sin Individuelle UtviklingsPlan. Det legges vekt på elevmedvirkning der elevens deltakelse i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen læring poengteres. Og utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter skal skje gjennom arbeidet med læreplanens kompetansemål. Med utgangspunkt i det som forskerne i PISA+ har funnet, samt artikkelen til Ivar Alsvik (se mitt forrige innlegg) står vi overfor en stor utfordring for å bidra til at Kunnskapsløftet blir et paradigmeskifte og ikke kun en flopp.   

Paradigmeskifte i norsk skole?

I Skolemagasinet nr 4 / 2007 leste jeg en interessant artikkel skrevet av Ivar Alsvik, daglig leder i Norsk Skoleutvikling AS. Artikkelen har han kalt: Kunnskapsløftet - paradigmeskifte eller flopp? Alsvik viser til Thomas Kuhn (1962) når han definerere paradigmeskifte som begrep: Et systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde. Dette betyr at mange må tenke og agere på samme måten for at de nye spillereglene skal gjelde, sier Alsvik. Han mener det er Kunnskapsløftet og den digitale revolusjonen (bruk av IKT i utdanningen) som er driverne for et paradigmeskifte i skolen, men om det blir et paradigmeskifte, ja, det avhenger av skolens evne til endring. Alsvik mener at den generelle utviklingen i samfunnet gjør at vi må lære å drive skole på en annen måte enn før. Her inngår bruk av IKT som en del av dette, men det avgjørende er om skolen evner å tilpasse seg den nye virkeligheten med nye krav og nye måter å legge til rette for elevenes læring på. Paradigmeskifte går altså ikke på teknologi i seg selv, men på en systematisk endring av tidligere arbeidsmåter. Slik Alsvik ser det må skolen  klare å ta i bruk ny pedagogisk praksis som utnytter potemsialet i teknologien, og bli langt mer systematiske og profesjonelle i sitt endringsarbeid. Han er opptatt av helhetlig skoleutvikling, der endring kommer ut fra ønsket om at hele skolen skal beherske de "nye spillereglene".  "Kommer ikke endringene er ikke Kunnskapsløftet et paradigmeskifte, men en flopp", skriver Alsvik.

Europa trenger innvandrerne

Et lite stilbrudd denne gangen. I utgangspunktet har jeg som mål med bloggen min å problematisere faglige spørsmål knyttet opp til jobben som pedagog ved lærerutdanningen på Notodden. Denne gangen blir et unntak. Det første, men sikkert ikke det siste. Jeg leste nemlig en interessant og viktig artikkel i Dagsavisen for i dag, mandag 26. mars. Som tittelen antyder, handlet den om innvandrerne og hvor avhengige Euoropa er av dem. Ja, verden som sådann faktisk. Der hvor noen roper på strengere regler, tettere grenser og restriksjoner forklarer en kjent britisk økonom og medarbeider i nyhetsmagasinet Economist, Philippe Legrain, hvor nødvendige innvandrerne er for vårt velstandssamfunn. De skaper nye arbeidsplasser og ny etterspørsel dokumenterer Legrain i sin nye bok "Immigrants. Your country needs them" (Little Brown forlag). Han viser til at da kvinnene inntok arbeidsmarkedet på 1960- og 1970-tallet, ble de samme argumentene brukt mot dem som nå møter innvandrerne - de ville stjele arbeidsplasser (mennenes den gangen). I stedet stimulerte kvinnene økonomien, som igjen førte til flere arbeidsplasser. Det samme skjer med innvandrerne, hevder Legrain, de skaper flere arbeidsplasser. I tillegg hjelper de sine egne, som han sier. De sender mer penger til sine hjemland enn disse landene får fra internasjonal utviklingshjelp. I tillegg tar de med seg nye ideer hjem. Frykten for terrorisme, som mange gir uttrykk for når det gjelder innvandrere, møter Legrain ved å vise til at bombene i London i juli 2005 blei utløst av terrorister som var født og oppvokst i Engalnd. Et annet viktig poeng som Legrain også trekker fram, er at de fleste innvandrere reiser hjem igjen i løpet av få år. Derfor hevder Legrain: "Åpne grenser er det beste middel for å øke velstanden i våre utviklede land og i de fattige landene". Går det an å være uenig, jeg bare spør?

Ungdom har fortsatt behov for å kjenne dem de kommuniserer med

9 av 10 tenåringer bruker MSN Messenger. Det er analysebyrået Synovate MMI som har gjennomført en representativ undersøkelse blant ungdom og deres nmedievaner. Her slås det fast at 90% av ungdom mellom 15 - 20 år er aktive brukere av chattetjenesten MSN Messenger og 60% av disse igjen har i all hovedsak kontakt med mennesker som de også har kontakt med utenom nettet. En interessant undersøkelse som viser at ungdom fortsatt har behov for å kjenne dem de kommuniserer med. Over halvparten sier at de bruker Messenger daglig, og at de kan kommunisere med flere samtidig. Messenger er alltid åpen uten at det innebærer at praten går hele tiden. Analytikerne kaller dette for indefinitiv kommunikasjon - den tar aldri slutt. I følge de samme analytikerne skaper dette en generasjon mennesker som er utrolig dyktige til å samhandle og til å kommunisere. Her har vi som jobber innenfor undervisningssektoren en stor utfordring. Der hvor vi skal utdanne til gangs menneske, hvor samhandling og kommunikasjon er viktige forutsetninger for det å bli et gangs menneske, legges premissene i større grad utenfor enn innenfor institusjonen. Jeg tenker ikke minst på den kritikken som ble rettet mot "min" institusjon i et innslag på Østandssendingen på onsdag. Her uttalte studielederen at pedagogikkundervisningen ved allmennlærerutdanningen var utrolig tradisjonell og savnet forankring i skolehverdagen. Hva da med skolen og utdanningen som sådan. Er vi i ferd med å tape terreng i forhold til å "påvirke" den oppvoksende generasjonen, fordi vi ikke klarer å ta i bruk de arenaene som ungdom bruker når de samhandler, kommuniserer og lærer? Jeg undres!

Skolen må bli mer maskulin

Ja, det er hva vår minister mener. I alle fall i følge Dagbladet for mandag 19. februar. Bakgrunnen er forskning som viser at jentene gjør det bedre enn guttene på skolen. I følge forskere har skolen tradisjon for å legge vekt på egenskaper som lydighet, konformitet og passiv læring. Dette passer bedre for jenter enn gutter fordi jentene er bedre på egenskaper som utfordrer lesing, lytting og reproduksjon av kunnskaper. En overvekt av kvinnelige lærere er med på å feminisere skolen. Videre vises det til elevenes sosiale tilhørighet som en viktig faktor. Hva slags jobb og utdanning mor og far har, er helt avgjørende for skoleprestasjonene. Dette understrekes også i St.meld.nr.16 (2006-2007)..og ingen sto igjen. Det viser seg at foreldre som selv har høyere utdanning, er flinkere til å gi barna kunnskap de skal lære på skolen. De leser bøker som barna kjenner igjen på skolen og de er flinkere til å snakke med barna på en måte som skolen verdsetter. Det er derfor viktig, mener forskerne at foresatte - uavhengig av utdanning - viser interesse for hva ungene gjør på skolen. Foreldre må bry seg og involvere seg. Det gir barna større sjanse for at de engasjerer seg i egen skolegang.

Har du trua?

Ja, nå kan du bli god i matematikk om du bare har tilstrekkelig tro på egen intelligens. Amerikanske forskere fra Columbia University og Stanford University har fulgt 12-åringer i to år for å se hva instillingen kan ha å si for prestasjoner i matematikk. De fant ut at elever som hadde tro på at de kunne utvikle høyere intelligens begynte å gjøre det bedre i matte enn elever som trodde de måtte ta til takke med det vettet de var utstyrt med.Bakgrunnen, i følge forskerne, var at de elevene som mente de kunne bli smartere, la mere vekt på undervisning samtidig som de hadde tro på at det var egen innsats som skulle til for å få bedre resultater. Det er forskning.no som har en artikkel om dette.

Gir læringsstiler stryk

Dette er tittelen på en meget interessant artikkel i siste nummer av Utdanning. Stipendiat Therese Nerheim Hopfenbeck, ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO uttaler seg svært kritisk til bruken av Dunns læringsstiler i deler av norsk grunnskole. Hun viser ogs til to amerikanske forskere, Javaid Kaiser og Thomas R. Knapp, som fra råder å bruke modellen. Bakgrunnen for deres kritikk er at læringsstilprofessoren Rita Dunns artikler mangler opplysninger som gjør det mulig å etterprøve de resultatene de hevder å ha, for andre forskere.Det vises til at forskning rundt læringsstiler i liten grad publiseres i ledende journaler, og at Dunn i sine bøker unnlater å nevne forskning som motsier deres teorier. Den engelske forskeren Frank Coffield har evaluert Dunn-modellen og er svært kritisk til den kommersielle siden. Dunn har tjent store penger på sertifisering av lærere for at de skal få lov til å benytte deres metoder.Dunns slår kategorisk fast at deres modell fører til økt læring. Det interessante er at det er få innen læringsforskning som vil påberope seg å ha det "riktige" svaret på hva som fører til økt læring. Mange faktorer spiller inn. Alt fra hjemmebakgrunn, elevsammensetning i klassen, undervisning og organisering av læringsarbeid til faglige krav og forventninger.Kan hende bruker vi et instrument uten å kjenne til konsekvensene av det, sier Hopfenbeck.Dette er interessante perspektiver når vi tar i betraktning at det er mange lærere som er kurset i læringsstiler av senteret i Halden og tilsvarende i Asker for grunnskolen.

Universiteter mot Wikipedia?

Ja, dette sto å lese på siden til Norgesuniversitetet den 29. januar 2007. Det er faglærere ved UiO som mener at det gir grunnlag for stryk dersom studentene tar i bruk verdens største og mest oppdaterte nettbaserte leksikon.
Et interessant fenomen tatt i betraktning diskusjonene rundt studenters informasjonsferdigheter og kildekritikk. Det er i seg selv viktig å lære studenter å være kritiske til alle kilder, ikke minst i vitenskapelige avhandlinger. Det å bruke primærkilder er selvsagt det sikretse, men vi vet jo at det til tider kan være vanskelig. Et leksokon, enten det er nettbasert eller ikke, er jo en annenhånds kilde og det er defor viktig at brukeren alltid utøver kildekritisk skjønn. Det å "true" med stryk dersom man bruker wikipedia som kilde synes jeg er å gå for langt.

Evaluering av de nasjonale prøvene i skolen

Leser at MMI har laget en rapport på bestilling fra Utdannings- og forskningsdepartementet, der de har foretatt en spørreundersøkelse blant lærere, rektorer og elever om deres erfaringer med de nasjonale prøvene som er gjennomført i grunnskolen. Rapporten kan i sin helhet hentes fra Utdanningsdirektoratets hjemmeside.

Jeg har ikke lest rapporten enda, men har lastet den ned og vil lese den så snart jeg har litt tid til overs. I min jobb som faglærer i pedagogikk, er dette viktig informasjon. Av omtalen av rapporten leser jeg at de som er spurt har store innvendinger mot utbytte av de nasjonale prøvene. Det undrer meg. Gjennom jobben har jeg hatt en bred kontakt med lærere ute i grunnskolen, og mitt inntrykk er at de i alt vesentlig hilser de nasjonale prøvene velkomne. Mange er selvsagt imot offentliggjøring, i alle fall i den formen det har hatt til nå. Når det gjelder innsikt i egne elevers  evne til problemløsing, sier de uten unntak at prøvene har bidratt positivt her.

Jeg var på en konferanse på Lillehammer i februar i år, der de nasjonale prøvene var hovedtemaet. Her uttalte Svein Lie (en av UFDs rådgivere på området) at skoleåret 2005 - 2006 burde være et "hvileår" for offentliggjøring av resultatene fra de nasjonale prøvene. Jeg tror det er en god idè. Slik jeg ser det er departementet fortsatt inne i en piloteringsfase. Den endelige formen på prøvene og rette tidspunkt for gjennomføring av prøvene, er enda ikke funnet. Før dette er i boks, bør ikke offentliggjøring skje. Alle som jobber med statistikk vet hvordan det kan misbrukes. Vi bør ha fokus på læringsutbytte til elevene, og ikke en rangering av skoler. "Teach to test" er en fare mange har pekt på. Det kan lett bli konsekvensene dersom fokus flyttes fra kvalitet på læring, til et "nummer" i rekka.