Dette er tittelen på en meget interessant artikkel i siste nummer av Utdanning. Stipendiat Therese Nerheim Hopfenbeck, ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO uttaler seg svært kritisk til bruken av Dunns læringsstiler i deler av norsk grunnskole. Hun viser ogs til to amerikanske forskere, Javaid Kaiser og Thomas R. Knapp, som fra råder å bruke modellen. Bakgrunnen for deres kritikk er at læringsstilprofessoren Rita Dunns artikler mangler opplysninger som gjør det mulig å etterprøve de resultatene de hevder å ha, for andre forskere.Det vises til at forskning rundt læringsstiler i liten grad publiseres i ledende journaler, og at Dunn i sine bøker unnlater å nevne forskning som motsier deres teorier. Den engelske forskeren Frank Coffield har evaluert Dunn-modellen og er svært kritisk til den kommersielle siden. Dunn har tjent store penger på sertifisering av lærere for at de skal få lov til å benytte deres metoder.Dunns slår kategorisk fast at deres modell fører til økt læring. Det interessante er at det er få innen læringsforskning som vil påberope seg å ha det "riktige" svaret på hva som fører til økt læring. Mange faktorer spiller inn. Alt fra hjemmebakgrunn, elevsammensetning i klassen, undervisning og organisering av læringsarbeid til faglige krav og forventninger.Kan hende bruker vi et instrument uten å kjenne til konsekvensene av det, sier Hopfenbeck.Dette er interessante perspektiver når vi tar i betraktning at det er mange lærere som er kurset i læringsstiler av senteret i Halden og tilsvarende i Asker for grunnskolen.
Comments