Petters fagblogg

Skolen må bli mer maskulin

Ja, det er hva vår minister mener. I alle fall i følge Dagbladet for mandag 19. februar. Bakgrunnen er forskning som viser at jentene gjør det bedre enn guttene på skolen. I følge forskere har skolen tradisjon for å legge vekt på egenskaper som lydighet, konformitet og passiv læring. Dette passer bedre for jenter enn gutter fordi jentene er bedre på egenskaper som utfordrer lesing, lytting og reproduksjon av kunnskaper. En overvekt av kvinnelige lærere er med på å feminisere skolen. Videre vises det til elevenes sosiale tilhørighet som en viktig faktor. Hva slags jobb og utdanning mor og far har, er helt avgjørende for skoleprestasjonene. Dette understrekes også i St.meld.nr.16 (2006-2007)..og ingen sto igjen. Det viser seg at foreldre som selv har høyere utdanning, er flinkere til å gi barna kunnskap de skal lære på skolen. De leser bøker som barna kjenner igjen på skolen og de er flinkere til å snakke med barna på en måte som skolen verdsetter. Det er derfor viktig, mener forskerne at foresatte - uavhengig av utdanning - viser interesse for hva ungene gjør på skolen. Foreldre må bry seg og involvere seg. Det gir barna større sjanse for at de engasjerer seg i egen skolegang.

Har du trua?

Ja, nå kan du bli god i matematikk om du bare har tilstrekkelig tro på egen intelligens. Amerikanske forskere fra Columbia University og Stanford University har fulgt 12-åringer i to år for å se hva instillingen kan ha å si for prestasjoner i matematikk. De fant ut at elever som hadde tro på at de kunne utvikle høyere intelligens begynte å gjøre det bedre i matte enn elever som trodde de måtte ta til takke med det vettet de var utstyrt med.Bakgrunnen, i følge forskerne, var at de elevene som mente de kunne bli smartere, la mere vekt på undervisning samtidig som de hadde tro på at det var egen innsats som skulle til for å få bedre resultater. Det er forskning.no som har en artikkel om dette.

Gir læringsstiler stryk

Dette er tittelen på en meget interessant artikkel i siste nummer av Utdanning. Stipendiat Therese Nerheim Hopfenbeck, ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO uttaler seg svært kritisk til bruken av Dunns læringsstiler i deler av norsk grunnskole. Hun viser ogs til to amerikanske forskere, Javaid Kaiser og Thomas R. Knapp, som fra råder å bruke modellen. Bakgrunnen for deres kritikk er at læringsstilprofessoren Rita Dunns artikler mangler opplysninger som gjør det mulig å etterprøve de resultatene de hevder å ha, for andre forskere.Det vises til at forskning rundt læringsstiler i liten grad publiseres i ledende journaler, og at Dunn i sine bøker unnlater å nevne forskning som motsier deres teorier. Den engelske forskeren Frank Coffield har evaluert Dunn-modellen og er svært kritisk til den kommersielle siden. Dunn har tjent store penger på sertifisering av lærere for at de skal få lov til å benytte deres metoder.Dunns slår kategorisk fast at deres modell fører til økt læring. Det interessante er at det er få innen læringsforskning som vil påberope seg å ha det "riktige" svaret på hva som fører til økt læring. Mange faktorer spiller inn. Alt fra hjemmebakgrunn, elevsammensetning i klassen, undervisning og organisering av læringsarbeid til faglige krav og forventninger.Kan hende bruker vi et instrument uten å kjenne til konsekvensene av det, sier Hopfenbeck.Dette er interessante perspektiver når vi tar i betraktning at det er mange lærere som er kurset i læringsstiler av senteret i Halden og tilsvarende i Asker for grunnskolen.

Universiteter mot Wikipedia?

Ja, dette sto å lese på siden til Norgesuniversitetet den 29. januar 2007. Det er faglærere ved UiO som mener at det gir grunnlag for stryk dersom studentene tar i bruk verdens største og mest oppdaterte nettbaserte leksikon.
Et interessant fenomen tatt i betraktning diskusjonene rundt studenters informasjonsferdigheter og kildekritikk. Det er i seg selv viktig å lære studenter å være kritiske til alle kilder, ikke minst i vitenskapelige avhandlinger. Det å bruke primærkilder er selvsagt det sikretse, men vi vet jo at det til tider kan være vanskelig. Et leksokon, enten det er nettbasert eller ikke, er jo en annenhånds kilde og det er defor viktig at brukeren alltid utøver kildekritisk skjønn. Det å "true" med stryk dersom man bruker wikipedia som kilde synes jeg er å gå for langt.