Petters fagblogg

Europa trenger innvandrerne

Et lite stilbrudd denne gangen. I utgangspunktet har jeg som mål med bloggen min å problematisere faglige spørsmål knyttet opp til jobben som pedagog ved lærerutdanningen på Notodden. Denne gangen blir et unntak. Det første, men sikkert ikke det siste. Jeg leste nemlig en interessant og viktig artikkel i Dagsavisen for i dag, mandag 26. mars. Som tittelen antyder, handlet den om innvandrerne og hvor avhengige Euoropa er av dem. Ja, verden som sådann faktisk. Der hvor noen roper på strengere regler, tettere grenser og restriksjoner forklarer en kjent britisk økonom og medarbeider i nyhetsmagasinet Economist, Philippe Legrain, hvor nødvendige innvandrerne er for vårt velstandssamfunn. De skaper nye arbeidsplasser og ny etterspørsel dokumenterer Legrain i sin nye bok "Immigrants. Your country needs them" (Little Brown forlag). Han viser til at da kvinnene inntok arbeidsmarkedet på 1960- og 1970-tallet, ble de samme argumentene brukt mot dem som nå møter innvandrerne - de ville stjele arbeidsplasser (mennenes den gangen). I stedet stimulerte kvinnene økonomien, som igjen førte til flere arbeidsplasser. Det samme skjer med innvandrerne, hevder Legrain, de skaper flere arbeidsplasser. I tillegg hjelper de sine egne, som han sier. De sender mer penger til sine hjemland enn disse landene får fra internasjonal utviklingshjelp. I tillegg tar de med seg nye ideer hjem. Frykten for terrorisme, som mange gir uttrykk for når det gjelder innvandrere, møter Legrain ved å vise til at bombene i London i juli 2005 blei utløst av terrorister som var født og oppvokst i Engalnd. Et annet viktig poeng som Legrain også trekker fram, er at de fleste innvandrere reiser hjem igjen i løpet av få år. Derfor hevder Legrain: "Åpne grenser er det beste middel for å øke velstanden i våre utviklede land og i de fattige landene". Går det an å være uenig, jeg bare spør?

Ungdom har fortsatt behov for å kjenne dem de kommuniserer med

9 av 10 tenåringer bruker MSN Messenger. Det er analysebyrået Synovate MMI som har gjennomført en representativ undersøkelse blant ungdom og deres nmedievaner. Her slås det fast at 90% av ungdom mellom 15 - 20 år er aktive brukere av chattetjenesten MSN Messenger og 60% av disse igjen har i all hovedsak kontakt med mennesker som de også har kontakt med utenom nettet. En interessant undersøkelse som viser at ungdom fortsatt har behov for å kjenne dem de kommuniserer med. Over halvparten sier at de bruker Messenger daglig, og at de kan kommunisere med flere samtidig. Messenger er alltid åpen uten at det innebærer at praten går hele tiden. Analytikerne kaller dette for indefinitiv kommunikasjon - den tar aldri slutt. I følge de samme analytikerne skaper dette en generasjon mennesker som er utrolig dyktige til å samhandle og til å kommunisere. Her har vi som jobber innenfor undervisningssektoren en stor utfordring. Der hvor vi skal utdanne til gangs menneske, hvor samhandling og kommunikasjon er viktige forutsetninger for det å bli et gangs menneske, legges premissene i større grad utenfor enn innenfor institusjonen. Jeg tenker ikke minst på den kritikken som ble rettet mot "min" institusjon i et innslag på Østandssendingen på onsdag. Her uttalte studielederen at pedagogikkundervisningen ved allmennlærerutdanningen var utrolig tradisjonell og savnet forankring i skolehverdagen. Hva da med skolen og utdanningen som sådan. Er vi i ferd med å tape terreng i forhold til å "påvirke" den oppvoksende generasjonen, fordi vi ikke klarer å ta i bruk de arenaene som ungdom bruker når de samhandler, kommuniserer og lærer? Jeg undres!