Paradigmeskifte i norsk skole?

I Skolemagasinet nr 4 / 2007 leste jeg en interessant artikkel skrevet av Ivar Alsvik, daglig leder i Norsk Skoleutvikling AS. Artikkelen har han kalt: Kunnskapsløftet - paradigmeskifte eller flopp? Alsvik viser til Thomas Kuhn (1962) når han definerere paradigmeskifte som begrep: Et systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde. Dette betyr at mange må tenke og agere på samme måten for at de nye spillereglene skal gjelde, sier Alsvik. Han mener det er Kunnskapsløftet og den digitale revolusjonen (bruk av IKT i utdanningen) som er driverne for et paradigmeskifte i skolen, men om det blir et paradigmeskifte, ja, det avhenger av skolens evne til endring. Alsvik mener at den generelle utviklingen i samfunnet gjør at vi må lære å drive skole på en annen måte enn før. Her inngår bruk av IKT som en del av dette, men det avgjørende er om skolen evner å tilpasse seg den nye virkeligheten med nye krav og nye måter å legge til rette for elevenes læring på. Paradigmeskifte går altså ikke på teknologi i seg selv, men på en systematisk endring av tidligere arbeidsmåter. Slik Alsvik ser det må skolen  klare å ta i bruk ny pedagogisk praksis som utnytter potemsialet i teknologien, og bli langt mer systematiske og profesjonelle i sitt endringsarbeid. Han er opptatt av helhetlig skoleutvikling, der endring kommer ut fra ønsket om at hele skolen skal beherske de "nye spillereglene".  "Kommer ikke endringene er ikke Kunnskapsløftet et paradigmeskifte, men en flopp", skriver Alsvik.