Petters fagblogg

Paradigmeskifte i norsk skole?

I Skolemagasinet nr 4 / 2007 leste jeg en interessant artikkel skrevet av Ivar Alsvik, daglig leder i Norsk Skoleutvikling AS. Artikkelen har han kalt: Kunnskapsløftet - paradigmeskifte eller flopp? Alsvik viser til Thomas Kuhn (1962) når han definerere paradigmeskifte som begrep: Et systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde. Dette betyr at mange må tenke og agere på samme måten for at de nye spillereglene skal gjelde, sier Alsvik. Han mener det er Kunnskapsløftet og den digitale revolusjonen (bruk av IKT i utdanningen) som er driverne for et paradigmeskifte i skolen, men om det blir et paradigmeskifte, ja, det avhenger av skolens evne til endring. Alsvik mener at den generelle utviklingen i samfunnet gjør at vi må lære å drive skole på en annen måte enn før. Her inngår bruk av IKT som en del av dette, men det avgjørende er om skolen evner å tilpasse seg den nye virkeligheten med nye krav og nye måter å legge til rette for elevenes læring på. Paradigmeskifte går altså ikke på teknologi i seg selv, men på en systematisk endring av tidligere arbeidsmåter. Slik Alsvik ser det må skolen  klare å ta i bruk ny pedagogisk praksis som utnytter potemsialet i teknologien, og bli langt mer systematiske og profesjonelle i sitt endringsarbeid. Han er opptatt av helhetlig skoleutvikling, der endring kommer ut fra ønsket om at hele skolen skal beherske de "nye spillereglene".  "Kommer ikke endringene er ikke Kunnskapsløftet et paradigmeskifte, men en flopp", skriver Alsvik.

Ungdom har fortsatt behov for å kjenne dem de kommuniserer med

9 av 10 tenåringer bruker MSN Messenger. Det er analysebyrået Synovate MMI som har gjennomført en representativ undersøkelse blant ungdom og deres nmedievaner. Her slås det fast at 90% av ungdom mellom 15 - 20 år er aktive brukere av chattetjenesten MSN Messenger og 60% av disse igjen har i all hovedsak kontakt med mennesker som de også har kontakt med utenom nettet. En interessant undersøkelse som viser at ungdom fortsatt har behov for å kjenne dem de kommuniserer med. Over halvparten sier at de bruker Messenger daglig, og at de kan kommunisere med flere samtidig. Messenger er alltid åpen uten at det innebærer at praten går hele tiden. Analytikerne kaller dette for indefinitiv kommunikasjon - den tar aldri slutt. I følge de samme analytikerne skaper dette en generasjon mennesker som er utrolig dyktige til å samhandle og til å kommunisere. Her har vi som jobber innenfor undervisningssektoren en stor utfordring. Der hvor vi skal utdanne til gangs menneske, hvor samhandling og kommunikasjon er viktige forutsetninger for det å bli et gangs menneske, legges premissene i større grad utenfor enn innenfor institusjonen. Jeg tenker ikke minst på den kritikken som ble rettet mot "min" institusjon i et innslag på Østandssendingen på onsdag. Her uttalte studielederen at pedagogikkundervisningen ved allmennlærerutdanningen var utrolig tradisjonell og savnet forankring i skolehverdagen. Hva da med skolen og utdanningen som sådan. Er vi i ferd med å tape terreng i forhold til å "påvirke" den oppvoksende generasjonen, fordi vi ikke klarer å ta i bruk de arenaene som ungdom bruker når de samhandler, kommuniserer og lærer? Jeg undres!

Gir læringsstiler stryk

Dette er tittelen på en meget interessant artikkel i siste nummer av Utdanning. Stipendiat Therese Nerheim Hopfenbeck, ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO uttaler seg svært kritisk til bruken av Dunns læringsstiler i deler av norsk grunnskole. Hun viser ogs til to amerikanske forskere, Javaid Kaiser og Thomas R. Knapp, som fra råder å bruke modellen. Bakgrunnen for deres kritikk er at læringsstilprofessoren Rita Dunns artikler mangler opplysninger som gjør det mulig å etterprøve de resultatene de hevder å ha, for andre forskere.Det vises til at forskning rundt læringsstiler i liten grad publiseres i ledende journaler, og at Dunn i sine bøker unnlater å nevne forskning som motsier deres teorier. Den engelske forskeren Frank Coffield har evaluert Dunn-modellen og er svært kritisk til den kommersielle siden. Dunn har tjent store penger på sertifisering av lærere for at de skal få lov til å benytte deres metoder.Dunns slår kategorisk fast at deres modell fører til økt læring. Det interessante er at det er få innen læringsforskning som vil påberope seg å ha det "riktige" svaret på hva som fører til økt læring. Mange faktorer spiller inn. Alt fra hjemmebakgrunn, elevsammensetning i klassen, undervisning og organisering av læringsarbeid til faglige krav og forventninger.Kan hende bruker vi et instrument uten å kjenne til konsekvensene av det, sier Hopfenbeck.Dette er interessante perspektiver når vi tar i betraktning at det er mange lærere som er kurset i læringsstiler av senteret i Halden og tilsvarende i Asker for grunnskolen.

Universiteter mot Wikipedia?

Ja, dette sto å lese på siden til Norgesuniversitetet den 29. januar 2007. Det er faglærere ved UiO som mener at det gir grunnlag for stryk dersom studentene tar i bruk verdens største og mest oppdaterte nettbaserte leksikon.
Et interessant fenomen tatt i betraktning diskusjonene rundt studenters informasjonsferdigheter og kildekritikk. Det er i seg selv viktig å lære studenter å være kritiske til alle kilder, ikke minst i vitenskapelige avhandlinger. Det å bruke primærkilder er selvsagt det sikretse, men vi vet jo at det til tider kan være vanskelig. Et leksokon, enten det er nettbasert eller ikke, er jo en annenhånds kilde og det er defor viktig at brukeren alltid utøver kildekritisk skjønn. Det å "true" med stryk dersom man bruker wikipedia som kilde synes jeg er å gå for langt.

Evaluering av de nasjonale prøvene i skolen

Leser at MMI har laget en rapport på bestilling fra Utdannings- og forskningsdepartementet, der de har foretatt en spørreundersøkelse blant lærere, rektorer og elever om deres erfaringer med de nasjonale prøvene som er gjennomført i grunnskolen. Rapporten kan i sin helhet hentes fra Utdanningsdirektoratets hjemmeside.

Jeg har ikke lest rapporten enda, men har lastet den ned og vil lese den så snart jeg har litt tid til overs. I min jobb som faglærer i pedagogikk, er dette viktig informasjon. Av omtalen av rapporten leser jeg at de som er spurt har store innvendinger mot utbytte av de nasjonale prøvene. Det undrer meg. Gjennom jobben har jeg hatt en bred kontakt med lærere ute i grunnskolen, og mitt inntrykk er at de i alt vesentlig hilser de nasjonale prøvene velkomne. Mange er selvsagt imot offentliggjøring, i alle fall i den formen det har hatt til nå. Når det gjelder innsikt i egne elevers  evne til problemløsing, sier de uten unntak at prøvene har bidratt positivt her.

Jeg var på en konferanse på Lillehammer i februar i år, der de nasjonale prøvene var hovedtemaet. Her uttalte Svein Lie (en av UFDs rådgivere på området) at skoleåret 2005 - 2006 burde være et "hvileår" for offentliggjøring av resultatene fra de nasjonale prøvene. Jeg tror det er en god idè. Slik jeg ser det er departementet fortsatt inne i en piloteringsfase. Den endelige formen på prøvene og rette tidspunkt for gjennomføring av prøvene, er enda ikke funnet. Før dette er i boks, bør ikke offentliggjøring skje. Alle som jobber med statistikk vet hvordan det kan misbrukes. Vi bør ha fokus på læringsutbytte til elevene, og ikke en rangering av skoler. "Teach to test" er en fare mange har pekt på. Det kan lett bli konsekvensene dersom fokus flyttes fra kvalitet på læring, til et "nummer" i rekka.