Det skal vel mye til for at de som på en eller annen måte er knyttet til utdanningssektoren i Norge ikke har hørt om PISA-undersøkelsene i en eller annen form. Det er kanskje ikke like kjent at det med midler fra Forskningsrådet ble igangsatt et "oppfølgingsprosjekt" kalt PISA+ med mål om å "forfølge problematiske norske funn i den internasjonale PISA-undersøkelsen innenfor fagene naturfag, matematikk og lesing". I PISA-rapporten fra 2004 blir det pekt på at "læringstrykket" i norsk skole er for svakt. Norske elever møter i liten grad krav til innsats. Dette er i stor grad knyttet til læreren og hennes rolle som leder, samt hennes kompetanse og kunnskapsmessige forutsetninger.
Disse funnene har så forskergruppen i PISA+ fulgt opp gjennom å følge seks niendeklasser gjennom et år. Prosjektperioden er fra 2004 - 2007. Det er gjennomført videopptak av elevgrupper, lærere og hele klassen, samt intervjuer av elever og lærere. Prosjektet har metodisk lagt seg tett opp til "The Learner's Perspective Study".
Kirsti Klette og Svein Lie fra forskergruppen har lagt ut et kort notat på prosjektets hjemmeside, som jeg fant meget interessant. Notatet er datert 2006 og har tittelen "Sentrale funn". I de klassene de har observert er det mye elevaktivitet, men mange situasjoner synes å mangle "fokus og retning og ikke minst lærerens aktive og systematiske introduksjon og oppsummering av aktiviteten". Det var ofte et fragmentert forhold mellom læringsaktivitet og læringsmål, og det var får faglige elevdialoger i naturfag og matematikk. Det metakognitive perspektivet ved læring (hva har jeg lært nå?, hva er det jeg ikke forstår? ol) er lite framtredende i de observasjonene forskerne har gjort. Videre pekes det på at systematisk bruk av medelever som læringsressurs og medspillere for læringssituasjoner var en sjeldenhet. Lærernes veiledningskompetanse varierte veldig, fra de som hadde fokus på emosjonell støtte og motivasjon i sin veiledning til de som la vekt på faglige anvisninger og kommentarer. Felles for alle var at de i liten grad fokuserte på metakognitive aktiviteter for problemløsning.
Forskerne har også vært opptatt av bruk av arbeidsplaner for elevene. Disse angir mål og oppgaver, med krav til innleveringer ol. Forskerne har observert at arbeidsplaner gir muligheter for varierte og delvis tilpassede arbeidsoppgaver. Men de peker på noen betenkelige sider, som at bruk av arbeidsplaner lett fører til aktivitetsorientering (fokus på å løse oppgaver) i motsetning til læringsorientering (fokus på læringsmål). Det blir lite systematisk oppfølging av elevens arbeid og elevens faglige forståelse blir lett et anliggende mellom elev, lære(bok)tekst og arbeidsplanen, der læreren ofte spiller en perifer rolle.
Jeg synes dette var meget interessant lesing med tanke på Kunnskapsløftet og denne planens fokus på individet og læring. I norsk skole snakker man nå om IUP - at hver elev skal ha sin Individuelle UtviklingsPlan. Det legges vekt på elevmedvirkning der elevens deltakelse i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen læring poengteres. Og utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter skal skje gjennom arbeidet med læreplanens kompetansemål. Med utgangspunkt i det som forskerne i PISA+ har funnet, samt artikkelen til Ivar Alsvik (se mitt forrige innlegg) står vi overfor en stor utfordring for å bidra til at Kunnskapsløftet blir et paradigmeskifte og ikke kun en flopp.
Recent Comments